mandag 22. desember 2014

Hverdagens gull

I går var det søndag. Sytten dager har gått siden fødselen. Sytten dager siden mirakelet kom til verden. Jeg husker ikke hvordan livet var før Bendic Johannes tok plass i hjertet mitt. Jeg er forandret. Alt er annerledes, på en så fin måte. Det er vanskelig å le av de samme tingene som før, men det er helt greit. I går felte jeg gledestårer for Norges helter som tok nok et gull mot Spania i EM-finalen. Einar og jeg hoppet opp og ned i vill jubel, helt uten lyd for å ikke vekke skatten - det så drit dumt ut. Deretter felte jeg noen gledestårer i det jeg snurret igjen joggeskoene, skrudde på hodelykten og Avicii og la ut på den første løpeturen siden fødsel. Mestringsfølelse, hello. 

Bendic, Merli og jeg har vært på helsestasjonen i dag og lille kosen har lagt på seg hele 410 gram på en uke! 

Juletreet er pyntet og julegavene er pakket inn - nå mangler bare julematen.

På gjensyn.

onsdag 17. desember 2014

Bendic Johannes Pfeiffer

I dag har jeg vært mamma i tretten dager. Det er skremmende hvor fort tiden går og jeg sitter ofte med dårlig samvittighet for at jeg ikke har sett mer på lille kosen - enda jeg er nær han nesten 24/7. 

Det er fint å være mamma. Annerledes enn forventet, men fint. Einar er en flink pappa. En flink kjæreste. En flink samboer å dele livet med. En flink mann å være foreldre med. 

Nå er det noen dager siden sist jeg gråt - nå er det mest smil, beundring og kjærlighet. Livet er på plass og jeg er ikke like bekymret for at jeg ikke skal klare å være mamma som det jeg var på tredje våkennatten uten at Bendic ville amme skikkelig. Fødselen er godt plassert på avstand og jeg sitter med en følelse av at det var en smertefull, men vakker og fantastisk opplevelse. Resultatet ble perfekt. 

På gjensyn.

søndag 7. desember 2014

Ett nytt hjerte i samlingen

Torsdag 04.12.2015 klokken 13:30 kom halvparten av Einar og halvparten av meg til verden, en helt egen sjel og person; Bendic, 4690 gram og 57 centimeter lang.

Han har dermed blitt tre dager gammel allerede og vi har hatt vår første natt som familie i leiligheten. Timene går med til amming, kos, bekymring, noen tårer, bleier, kjærlighet og lykke. 

På gjensyn.